Spiller Sagosen uten å tenke?

En kommentar til Sunde Hoels NRK-artikkel

Psykologiens forbannelse er at mye foregår inne i hodene våre. Vi har med andre ord dårlig "innsyn" og dårlige forutsetninger til å vite noe om andre menneskers tankeliv. Samtidig er temaet så spennende at vi ikke klarer å la være. Hva som foregår i "vinnerskallene" er ett av temaene som ikke får ligge i fred. Dermed er scenen satt for spekulasjoner. 

Yasmin Sunde Hoel i NRK skildrer hvordan Sander Sagosen ble tatt med til idrettshallen på Norges Idrettshøgskole. Her fikk han på seg noen briller som måler øyebevegelser. På grunn av koronasituasjonen fikk de ikke testet Sagosen i ekte spillsituasjoner. Testen begrenset seg dermed til å la stjernespilleren skyte fra ulike posisjoner mot en motspiller pluss keeper, uten medspillere eller andre involverte. Til tross for denne svært begrensede testen, virker journalisten forventningsfull i sin innledning: "Så hva kan vi finne ut om han som kalles verdens beste? Kan vi finne ut noe om hvordan Sagosen tenker?"

Selve funnene om blikk er interessante. Det viser seg at Sagosen har et mønster for blikket under disse skuddsekvensene. Her gjør artikkelen en god jobb med å skildre et interessant tema som har fått stadig mer oppmerksomhet i moderne idrett, mye takket være Geir Jordets forskning. De som finner temaet interessant fra et fotballperspektiv, kan også ha glede av å lese Se på spillet, av Andreas Alm og Johan Fallby. 

Artikkelen kunne med fordel holdt seg til å drøfte alt det interessante ved blikk. Mer problematisk blir det når temaet vris over på hvordan Sagosen tenker – og ikke tenker.  

For hva kan egentlig denne artikkelen, som baserer seg på en svært begrenset skytetest og noen samtaler med Sagosen, by på av innsikt om spilleres tankeaktivitet? Journalisten er relativt ubeskjeden: "Brillene fungerer nemlig som et vindu inn i Sagosens hode". Hva brillene forteller om Sagosens tanker, får vi imidlertid lese lite om. Og det er kanskje en god grunn til det – hvor mange er det egentlig som kan vite hva andre tenker på, basert på blikket deres? Likevel foreslår artikkelen at et "fravær av tanker er nøkkelen". Den sistnevnte påstanden later til å komme, ikke fra brilletesten, men fra en påstand Sagosen selv kom med:

"Når jeg ser tilbake på mine beste kamper, har de til felles at jeg ikke kan huske å ha tenkt noe som helst".

Selvmotsigelser eller uklarheter?

Journalisten later til å kjøpe denne påstanden om at Sagosen ikke tenker. Budskapet gjentas i artikkelen, og er noe av det tydeligste leserne sitter igjen med. Dette til tross for at artikkelen også beskriver en spillsituasjon – fra en ekte kamp – som "får Sagosen til å legge en plan". Er det å legge en plan noe annet enn "å tenke"? Videre skrives det om at det ikke er syn i seg selv som gjør topputøvere spesielle, men snarere deres evne til å "tolke og forstå mest ut av det de ser". Skjer tolkningene og forståelsen uten å tenke? En definisjon av ordet “tenke”, samt forskjeller mellom dette og “noe annet” (f.eks. intuisjon), hadde vært interessant å lese om (selv om dette er mye å be om fra en slik artikkel). 

Problemet med påstander om å ikke tenke

Skal vi stole på Sagosen og tolke hans uttalelser som et tegn på at han faktisk ikke tenker? Jeg vil oppmuntre til varsomhet. Generelt sett vet vi hvor dårlig våre minner og uttalelser kan stemme overens med virkeligheten. Eksempler på dette har man sett i vitneboksen under rettssaker. Det at du husker noe, eller ikke husker noe, betyr ikke at du har et korrekt bilde av hva som har skjedd eller ikke skjedd. Mer spesifikt: Kan det være flere grunner til at man ikke husker noe særlig etter en god prestasjon i idrett, eller må dette bety at man faktisk ikke har tenkt noe? Svaret er at det finnes flere alternativer. Én interessant mulighet er at intenst fokus på hva man driver med, ironisk nok kan forstyrre dannelsen av minner. 

Spekulasjon om valg

Selve brilletesten gir begrenset informasjon om hvordan Sagosen tar valg, men fagpersoner bidrar med spekulasjoner: " Både forskerne og treneren anslår at Sagosen har så godt overblikk at han til en hver tid ser opp mot seks-syv løsninger for hvordan et angrep kan løses. Han kan bare velge og vrake". Det virker oppsiktsvekkende at en spiller skal ha så mange valgmuligheter i hodet "til en hver tid". At dette i tillegg kan skje uten at tenking er involvert, virker enda mer merkelig. Jeg lurer også på hvor anslaget om “seks-syv løsninger” kommer fra. I en studie ble nemlig håndballspillere vist spillsekvenser på video og bedt om å generere valgmuligheter basert på dette. Funnene indikerte at spillerne genererte ca. to til tre valg per sekvens, i gjennomsnitt. Et oppsiktsvekkende funn var dessuten at spillere på ulike nivåer var like når det gjaldt antall valg som ble generert – men de beste spillerne genererte valg av bedre kvalitet. 

En nøktern konklusjon kan dermed være at Sagosen og de andre topputøverne ikke nødvendigvis tenker mer eller mindre enn de fleste – de tenker bedre.