Det er ikke rart unge idrettsutøvere kjenner på press, slik sportsjournalister holder på

En nordmann i finalen – ikke i et langrennsstevne, men i French Open, mot selveste Rafael Nadal. Kanskje det største man kan oppleve, ikke bare i tennis, men i idrett. Tross tapet: En perfekt mulighet til å hylle Ruud og hans team for en enorm bragd.

I tillegg gjør NRKs Saltvedt det sportsjournalister typisk gjør når en ung utøver oppnår noe stort. Han ser fremover, og han forventer mer:

"Fra nå er finaleplasser det naturlige ambisjonsnivå hver gang Casper Ruud går inn i en Grand Slam-turnering. Intet mindre.".

Dette er selvfølgelig fullstendig urealistisk, av flere grunner. For det første: Ruud er best på grus, og French Open er eneste turnering på dette underlaget. For det andre: tilfeldigheter spiller alltid en rolle i toppidrett, og Casper kan ikke regne med like gunstig trekning i alle de neste turneringene.

For det tredje – og viktigst av alt: Ruud er bare et menneske.

Sannheten er at det Saltvedt skisserer, representerer det vanskeligste en idrettsutøver kan oppnå. Fremgang blir ikke enklere jo bedre man blir – tvert imot. Den irske idrettsforskeren Christian Swann har lagd et klassifiseringssystem av elitenivåer. Den typen utøver Saltvedt beskriver – med jevnlig suksess på den ypperste arena – er kun forbeholdt det aller høyeste nivå en utøver kan oppnå, såkalt "World-Class Elite". Med svært få unntak – deriblant Olaf Tufte (roing) og Andreas Thorkildsen (spydkast) – har Norge hatt svært få individuelle utøvere som har gjort seg fortjent til en slik elitestatus gjennom tidene. Ikke fordi Norge er en dårlig idrettsnasjon. Men fordi det er forbeholdt ekstremt få mennesker.

Å henge ut Saltvedt er urettferdig, for han gjør bare det andre sportsjournalister verden over gjør daglig. Vi nyter synet av unge utøvere som presterer, men lite fenger (og selger) mer enn å kikke inn i glasskulen og spå en fremtid som overgår alle nåværende prestasjoner.

Vi ser det oftest i fotballsammenheng. Lite skaper flere skriverier enn en ung spiller som utmerker seg, og som derfor skal bli den neste Messi. Dette til tross for at studier viser svært liten sammenheng mellom prestasjoner på tidlig og senere stadier av karrieren. Faktisk viser en ny norsk studie, av undertegnede og Christian Thue Bjørndal ved Norges Idrettshøgskole, at dersom en spiller representerer Gutter-17-landslaget i fotball, er det mest sannsynlige scenarioet at dette blir spillerens eneste mulighet til å representere Norge i et internasjonalt mesterskap.

Som idrettspsykolog møter jeg mange av de unge utøverne som har utmerket seg. De kontakter meg ikke fordi de nyter godt av oppmerksomheten – de kjenner snarere på et forventningspress. Et press de tilsynelatende føler at de ikke kan leve opp til.

Om vi gir våre unge utøvere litt mer tålmodighet, kan vi oftere unngå det som dessverre er langt mer sannsynlig enn Saltvedts ambisjon, nemlig at vi har sett Ruud og de andre i den store finalen for siste gang.

Dette innlegget ble sendt til NRK samme dag som Saltvedts kommentar ble publisert, like etter at French Open-finalen var ferdigspilt. De avviste innlegget uten spesifikk begrunnelse. Del gjerne med de du tror kan ha interesse av å lese!