Hva tenker en landslagssvømmer?

Spørsmål og svar, med Markus Lie.

 

I sommer ble Markus Lie kjent som en rekordmann. I en periode på 18 dager slo han syv norske rekorder. Noe av det mest imponerende ved Markus, som representerer Bergenssvømmerne, er hans evne til å prestere i internasjonale mesterskap. Hans evne til å ikke gi opp, og viljen til å trene videre gjennom perioder med slit, ga til slutt en ketsjupeffekt med resultater på løpende bånd. 

Markus sa seg villig til å svare på spørsmål fra meg og unge svømmere. Resultatet ble en givende samtale med en hyggelig bergenser, som til tross for sine resultater fremstår som både ydmyk og jordnær. Spørsmålene var gode, men svarene var etter min mening enda mer imponerende. Jeg har forsøkt å gjengi svarene så godt jeg kan under. God fornøyelse!

Markus Lie, her avbildet på trening i 2013. Foto: Vidar Langeland. Bildet er hentet fra BA sine hjemmesider: https://www.ba.no/sport/skade-ga-em-plass/s/1-41-7020790.

Markus Lie, her avbildet på trening i 2013. Foto: Vidar Langeland. Bildet er hentet fra BA sine hjemmesider: https://www.ba.no/sport/skade-ga-em-plass/s/1-41-7020790.

 

Spørsmål: Hender det at du mister selvtilliten rett før et løp?

Svar: Nei, i grunnen ikke. For meg handler selvtillit om å stole på den jobben jeg har gjort på trening. Det handler om å vite at jeg er i form. Dersom jeg er usikker på formen, eller vet at formen ikke er på topp, hender det at selvtilliten ikke er den beste. Men dette vet jeg jo som regel før jeg står klar til å svømme et løp. Det er ikke så lett å lure seg selv i konkurranse – det er på trening man må gjøre jobben!

Når dette er sagt kan jeg ha perioder med god selvtillit, men det er ikke slik at jeg bestandig føler meg like bra. Jeg tror selvtillit må skilles fra hvordan vi føler oss til enhver tid. Selv prøver jeg å ikke gå rundt og kjenne etter hvordan jeg har det hele tiden. Jeg prøver å ikke overtenke. Det går fint an å prestere bra og ha selvtillit selv om man ikke føler seg på topp i hvert eneste øyeblikk.

Spørsmål: Har du noen tips som kan hjelpe oss i motgang?

Svar: For meg handler det om tålmodighet! Det handler om å tørre å være tålmodig, og tørre å stole på sitt eget treningsopplegg selv om man ikke alltid får resultater med en gang. Mange har fortalt meg at jeg kunne fått resultater raskere dersom jeg gjorde ting annerledes. Men jeg har valgt å stole på mitt treningsopplegg. Og i senere tid har det begynt å gi resultater.

Spørsmål: Hvordan forbereder du deg til tunge treningsøkter?

Svar: Jeg liker å ha fått beskjed om treningsprogrammet god tid i forveien, helst minimum én dag før. Jeg vil vite hva jeg skal gjøre når jeg drar til trening. Da kan jeg se for meg hvordan jeg ønsker å gjennomføre økter. Eksempelvis finner jeg ut hvilke tider jeg bør ligge på for de ulike seriene – hva er realistisk med tanke på min nåværende form? Jeg tenker gjennom arbeidsoppgaver – hva vil jeg jobbe med i dag? Samtidig ønsker jeg ikke å bli for oppslukt av oppgavene – jeg vil beholde litt galskap, som sørger for at jeg svømmer fort og går ut av komfortsonen og ned i kjelleren! Jeg forsøker også å bli mentalt klar – hva er grunnen til at jeg gjør dette? Når jeg tenker gjennom alt dette hender det faktisk at jeg blir nervøs. Men jeg tror forberedelser er nøkkelen til en god økt.

Lie, her avbildet med landslagskompis Henrik Christiansen til høyre, feirer etter å ha slått en 26 år gammel norsk rekord i 2016. Foto: Sander Eglund Smørdal. Bildet er hentet fra fra TV2 sine nettsider: http://www.tv2.no/a/8344826/.

Lie, her avbildet med landslagskompis Henrik Christiansen til høyre, feirer etter å ha slått en 26 år gammel norsk rekord i 2016. Foto: Sander Eglund Smørdal. Bildet er hentet fra fra TV2 sine nettsider: http://www.tv2.no/a/8344826/.

Spørsmål: Hvordan forbereder du deg til konkurranse?

Svar: Jeg har en fast tidsplan og rutiner jeg gjennomfører. Dette innebærer to timer i hallen, med en fast rutine for oppvarming på land, en fast innsvømming og en plan for de siste forberedelsene under den siste halvtimen. Jeg har brukt mye tid på å skape disse rutinene. De gir meg en mental trygghet – jeg får ikke like mye tid til å tenke og grue meg. De sørger også for at jeg ikke trenger å se meg så mye rundt når jeg gjør meg klar til konkurranse, ettersom jeg vet hva jeg skal gjøre.

Spørsmål: Hva tenker du på rett før og under et løp?

Svar: Før et løp prøver jeg å ikke tenke så mye. Men noen ganger tar jeg meg selv i å la tankene løpe. Dette er noe jeg har jobbet med å takle. Det jeg forsøker å gjøre er å akseptere at slike tanker kommer. Deretter kan jeg vende fokus tilbake på arbeidsoppgavene mine. Jeg tror fokus på arbeidsoppgaver – det jeg skal gjøre – er viktig. Men jeg tror også det er viktig å ikke ha for mange oppgaver i hodet samtidig før man skal konkurrere, og at oppgavene er enkle. For meg kan det holde med en enkel oppgave å fokusere på før et løp. Det er annerledes på trening – da kan man fokusere på flere ting for å bli bedre. Men i konkurranse tror jeg det er lurt å holde det enkelt. Da skal man bare gå ut og gjøre det man har trent på.

Under selve løpet tenker jeg helst ingenting! Derfor husker jeg som regel lite av mine beste løp. Jeg forsøker å være tankeløs og sette kroppen i angrepsposisjon.

Jeg tror det er viktig å svømme mot seg selv. Hvordan det går med svømmerne ved siden av deg er ikke så viktig. Hva de på tribunen tenker og gjør er heller ikke så viktig. Noen ganger kan man føle et press dersom man har trenere, foreldre eller andre kjente som ser på. Faktisk kan jeg føle mer press i et NM, sammenlignet med et VM, ettersom det er flere kjente som ser på i NM. Men jeg har funnet ut en ting: andre mennesker bryr seg egentlig ikke så mye om hva en selv gjør. Resultater betyr mest for en selv. Derfor tenker jeg at det ikke er noen vits i å tenker altfor mye på hva andre tenker og gjør.

Spørsmål: Hva betyr "et godt miljø" for deg?

Svar: Det betyr en kultur der alle er en bidragsyter. Dette føler jeg vi har klart å etablere på landslaget – en skikkelig prestasjonskultur.

Selv om svømming er en individuell idrett har hva de rundt deg gjør mye å si. Dersom andre «jukser» med treningen og ikke gjør det de skal, er det fort gjort å miste energi. Da blir det viktig å være litt «sær» - man kan ikke bare være normal, man kan ikke bare være som alle andre. Man må kunne ta noen valg og ha fokus på egen treningskvalitet. Men dersom alle er der for å utvikle seg vil alle trekke i riktig retning. Jeg tror dette er viktigere for miljøet enn nivået man er på. Jeg mener at jeg skal kunne trene sammen med en ti år gammel svømmer og fortsatt få et bra utbytte av treningen. Men det forutsetter at jeg har fokus på hva jeg skal utvikle. Dette handler om innstilling, og å trene i stedet for å «bli trent». Jeg liker også uttrykket at «man skal være en svamp» - man skal trekke til seg alt man kan av lærdom.

Miljø og samhold later til å være viktig, selv i individuelle idretter. Her er Lie avbildet til høyre, med Henrik Christiansen i midten og Truls Wigdel til venstre. Foto: Øyvind Thorsen/lsvk.zenfolio.com. Bildet er hentet fra http://www.simma.nu/i/a29978750/2016/09/.

Miljø og samhold later til å være viktig, selv i individuelle idretter. Her er Lie avbildet til høyre, med Henrik Christiansen i midten og Truls Wigdel til venstre. Foto: Øyvind Thorsen/lsvk.zenfolio.com. Bildet er hentet fra http://www.simma.nu/i/a29978750/2016/09/.