Intervju om det å være idrettspsykolog

Jeg ble intervjuet i forbindelse med et skoleprosjekt. Elevene stilte spørsmål om min bakgrunn og det å være idrettspsykolog. Her kan du lese intervjuet.

Hvorfor valgte du dette yrket?

Jeg har alltid elsket idrett. Da jeg var yngre ga mamma meg en bok om mental trening. Jeg begynte å bruke en del av verktøyene i den, og jeg ble mer og mer interessert i hvordan vi kan påvirke egne følelser og tanker. Dette førte meg til å studere idrettsvitenskap og psykologi etter videregående skolegang. Så jeg har valgt dette yrket ved å følge mine to store lidenskaper: idrett og psykologi.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

Arbeidsdagene kan være veldig forskjellige. Men jeg liker å starte dagen med å lære noe nytt, f.eks. ved å høre på en podcastepisode eller lese en artikkel der idrettsforskning står i sentrum. Deretter har jeg gjerne samtaler med utøvere, foreldre og/eller trenere. På kveldstid er jeg gjerne med et fotballag på treningsfeltet eller på en scene for å holde foredrag.

Hva går jobben din ut på?

Hjelpe andre mennesker til å utvikle seg som personer og idrettsutøvere.

Hva kreves for å kunne jobbe i dette yrket?

En interesse for mennesket, samt nysgjerrighet og respekt for at andre individer er unike. Jeg tror det hjelper å være empatisk (f.eks. flink til å lytte).

Hvem passer yrket ikke for?

Folk som har liten interesse for andre menneskers indre liv, og som har dårlige empatiske evner (f.eks. ved å være dårlige lyttere).

Hva liker du best med yrket ditt?

Kompleksiteten – vi mennesker er sammensatte. Og at jeg får jobbe med motiverte mennesker som ønsker å bli bedre.

Hva liker du minst med yrket ditt?

Personlig blir jeg sliten av å prate med andre i min arbeidshverdag. Derfor må jeg være flink til å hvile og ta vare på meg selv, slik at jeg ikke blir utbrent. Hvis jeg gjør det, går det fint, men jeg skulle ønske at jeg hadde ubegrenset med energi og at jobben ikke gjorde meg så sliten.

Hva slags folk vil du anbefale yrket for?

Folk med interesse for idrett og menneskers indre liv, og som har (eller har lyst til å utvikle) gode relasjonelle/empatiske ferdigheter. Hvor fin du er å prate med, er mye viktigere enn hvor smart du er i dette yrket.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

Det finnes mye forskjellig. Man kan gjøre som jeg gjør akkurat nå, ved å forske. Man kan jobbe som fagansvarlig i idrettsorganisasjoner (som for eksempel Olympiatoppen). En trend internasjonalt er at idrettspsykologer tilegner seg kompetanse om fysisk bevegelse og læring, og dermed kan jobbe som konsulenter i idrettsklubber for å gi råd til trenere samt sørge for at trening gjennomføres best mulig.

Hva kan man forvente seg av lønn?

Lite, sammenlignet med hva psykologspesialister og andre som velger klinisk arbeid tjener. Men mer enn nok til å leve et bra liv. Og da mener jeg det er viktigere å gjøre noe man liker, enn å tjene mye penger.

Hvordan er sjansene til å få jobb innen dette yrket?

Her må jeg være ærlig og svare at det er utfordrende. Det finnes ekstremt få utlyste stillinger (med unntak av forskning, hvor det finnes litt fler). Mange velger dermed å starte eget foretak, som selvstendig næringsdrivende. Jeg valgte det sistnevnte, og jeg trengte flere år med hard jobbing før jeg tjente nok til å klare meg på slikt arbeid alene. Men jeg er stolt over hva jeg har fått til, for det har kostet innsats, og man kan jo få til mye dersom man er villig til å legge ned hard jobbing.

Anser du deg selv for å jobbe innenfor et bestemt psykologisk perspektiv (biologisk, behavioristisk, kognitivt, sosial-psykologisk...), eller er du mer eklektisk?

Jeg bruker ulike tilnærminger, men benytter ofte modeller/metoder som er forankret i kognitiv og metakognitiv/mindfulnessbasert tilnærming.

Kunne du hatt lyst til å jobbe med psykologi/som psykolog innenfor andre bruksområder enn hva du gjør i dag?

Kanskje. Organisasjonspsykologi og operativ psykologi er spennende områder, med en del paralleller til idrettspsykologi. Men jeg trives veldig godt som idrettspsykolog, og det er jo i dette feltet jeg har opparbeidet meg størst kunnskap. Det krever tid å bli god innen ett felt, og jeg vil fortsette å utvikle meg som idrettspsykolog. Hvis man interesserer seg for noe, blir det gjerne morsommere jo mer man lærer.