Jens sin utfordring

Tennisspilleren Jens kontakter meg fordi han plages av bekymringer. Før kamper og turneringer går han ofte og grubler og bekymrer seg flere dager – og av og til uker – i forveien. I det siste har bekymringene opptatt stadig mer av hans fokus. Noen ganger har han dessuten følt magesmerter eller hodepine på kveldstid, etter en dag med mye bekymring. Det høres ut som dette er i ferd med å bli et stort problem. Jens har vært i kontakt med lege angående magesmertene og hodepinen. Legen mente det ville være fornuftig for Jens å søke hjelp til å håndtere bekymringer og stress, ettersom dette kan bidra til de fysiske symptomene han opplever. Jeg blir interessert i hva det er Jens går og grubler på.

«Når jeg skal spille en viktig turnering, bekymrer jeg meg for alt mulig», forteller Jens. «Det kan være alt fra bekymring om 'hvordan vil dette gå?', 'hva vil treneren og foreldrene mine si hvis jeg taper?', og 'hvilke motstandere kommer jeg til å møte?'. Men bekymringene kan også handle om ting jeg skal gjøre, at jeg må huske å melde meg på i tide, alt utstyret jeg må huske å ta med og mye mer.»

Min første reaksjon er å uttrykke forståelse for Jens sin bekymring. Tross alt gjelder dette noe som betyr svært mye for han, og det å oppleve spenning og grubling er naturlig når noe viktig skal skje. Det at han bekymrer seg såpass, tyder på at han er motivert og virkelig bryr seg om idretten sin. Jens nikker bekreftende når jeg sier dette, og forteller meg at han ønsker å bli profesjonell tennisspiller.

Deretter forteller jeg Jens at disse bekymringene høres slitsomme ut. Før en idrettskonkurranse er det mye man må huske på, og det er mye som kan gå galt. Og alt dette skal Jens gå og tenke på. Jens sukker og sier seg enig i at det er slitsomt.

Jeg forteller Jens at jeg neppe kan fjerne alle hans bekymringer. Han blir litt skuffet når jeg sier dette, men han forstår det likevel. Men, jeg forteller han at min rolle kan være å se på disse bekymringene sammen med han, og først se om vi ikke kan forsøke å skape litt orden i dem. Dette er Jens mer enn villig til å forsøke. «Har du noen gang forsøkt å skrive ned alle bekymringene du bærer på, og sortere dem litt?», spør jeg. Jens svarer kontant «nei».

Vi blir enige om å benytte et «bekymringsskjema». Først ber jeg Jens skrive ned alt han bekymrer seg for, før en turnering. Som forventet blir listen lang. Han stopper opp midtveis, og spør meg om han ikke burde begrense seg litt. Men jeg ber han fortsette og gjøre listen så lang som mulig. Deretter stiller jeg han spørsmålet: «er det noe du kommer på, når du leser disse bekymringene, som du ikke får gjort så mye med?» Med andre ord, kan Jens identifisere noen faktorer hvor han har lite kontroll? Det kan han, og han skriver de opp i en egen kolonne. Deretter ser vi nærmere på hva han faktisk kan gjøre noe med – faktorer han har større grad av kontroll over.

Etter en stund sier Jens at det å skrive bekymringsskjema var en befriende øvelse i seg selv. Han forteller meg at han også har en tendens til å bekymre seg før skoleprøver, og vi bestemmer oss for å gjennomføre et lignende skjema for slike anledninger.

Før vi avslutter vår samtale råder jeg Jens til å sette av en viss tid, gjerne 10-15 minutter hver kveld, der han kan bekymre seg så mye han klarer, og skrive ned sine bekymringer i et slikt skjema. Da kan han forsøke å «utsette» bekymringene til denne tiden. Han synes dette høres bedre ut, sammenlignet med å gå rundt og bekymre seg hele dagen. Han ønsker også å fokusere mer på faktorene i skjemaet som han faktisk kan kontrollere. I tillegg vil han lage noen rutiner for praktiske gjøremål før turneringer, som for eksempel å sette av en fast tid for å pakke tennisbagen. Nok tid til hvile og avkobling, er også noe han vil prioritere for å få mer overskudd.

Jens tar farvel med en følelse av lettelse. «Det var godt å få snakke med noen om dette, og ikke bare bære på alt inne i eget hode», sier han. Vi blir enige om å møtes igjen for å utforske hans tanker og bekymringer videre i tiden fremover.

Til informasjon: Dette er en fiktiv skildring, og ikke basert på virkelige enkeltpersoner. Effekt av rådgivning og tiltak kan variere mellom personer. Dersom noen ønsker å bruke eller dele innhold på denne siden, vennligst ta kontakt.