Pers utfordring

Fotballspilleren Per oppsøker hjelp og sier han sliter med motivasjonen. Dette skyldes en skade han pådro seg nylig. Laget hadde gjort det bra i sesonginnledningen, og Per hadde vært en viktig brikke i startoppstillingen. Så, i sesongens fjerde kamp, kjente Per en plutselig smerte i baksiden av låret. Det viste seg å være en strekkskade, og «minimum to måneder uten trening og spill med maks intensitet» var beskjeden fra lagets fysioterapeut.

«Jeg føler meg veldig fortvilet. Jeg var virkelig i god form, og nå må jeg vente i to måneder før jeg kan utvikle meg som fotballspiller igjen!», forteller Per meg på kontoret mitt.

Det første jeg vektlegger, er å vise empati og forståelse for Pers situasjon. Det å bli skadet kan være noe av det mest frustrerende som skjer en idrettsutøver. Det er helt forståelig at det oppleves som et «slag i trynet» for Per, og jeg forsøker å formidle det så godt jeg kan.

Det går likevel ikke lang tid før jeg utfordrer hans påstand. Hvem sier at han ikke kan utvikle seg som fotballspiller, bare fordi han har en skade i låret og ikke kan spille fotball med maks intensitet? Per blir forundret, men også interessert, når jeg sier dette. Når jeg spør han om hvilke målsetninger og planer han har for de neste to månedene, svarer han nølende. «Vel jeg har vel tenkt å bare følge treningsprogrammet fra fysioterapeuten, og komme tilbake så fort jeg kan.» Vi blir enige om å se nærmere på hans målsetninger og muligheter for tiden som kommer.

Pers fremste målsetning i nær fremtid – hans «hovedmål» - er å spille fra start som en bedre fotballspiller enn før skaden. Men når skal det skje? Vi blir enige om å sette en tidsfrist på tre måneder. For å ha noen resultatmål å strekke seg etter på veien mot sitt hovedmål, skriver Per ned noen «delmål», som virker mer realistiske i nær fremtid. Basert på samtale med fysioterapeut, lager han en plan for når og hvordan han gradvis vil komme tilbake på laget. Han sier at han blir giret av å se ned på arket, som gradvis fylles opp av målsetninger og tidsfrister som han selv har laget.

Så til det store spørsmålet: Hvordan kan Per utvikle seg som fotballspiller, til tross for at han verken kan belaste låret for mye eller trene med full intensitet de neste to månedene? For å svare på dette, bestemmer vi oss for å lage noen «ferdighetsmål» og «prosessmål». Med andre ord: «hva kan han forbedre?», og «hvordan skal han få det til?». Vi gjør dette for fem faktorer, som mange lagidretter består av: fysikk, teknikk, taktikk, mentalitet og samhandling.

Når vi samarbeider om ferdighetsmål kommer vi frem til en rekke ferdigheter som Per kan forbedre, til tross for at han er skadet i låret. Med andre ord: mye tyder på at han faktisk kan oppnå utvikling under skadeperioden. Til slutt lager vi prosessmål – en helt konkret plan som sier noe om hvordan Per skal klare å forbedre sine ferdigheter.

Ved alle målsetninger Per skriver ned, oppmuntrer jeg han til å følge SMART-modellen. Med andre ord, der det er mulig bør målene ha flere eller samtlige av følgende kjennetegn: Spesifikke, Målbare, Aksepterte, Realistiske og Tidsbestemte. I tillegg ber jeg han om å evaluere seg selv underveis, de neste to månedene. Det er viktig å kunne justere målsetningene basert på egen utvikling, og ikke gå for fort frem. Tett dialog med fysioterapeut, er noe Per mener er viktig i denne sammenheng.

Per forlater kontoret med ny giv, og han gleder seg til å komme i gang med treningen. Det er ikke sikkert at han når alle målsetningene sine. Men nå har han lagd målsetninger og planer som bidrar til motivasjon og utvikling, og som øker muligheten for suksess.

I bildene under ser du et skissert utdrag av målsetninger i fire steg, for Per. Normalt vil utøvere sette flere målsetninger enn de som er skissert i bildet. Bildet har kun til hensikt å gi en ide om hvordan en utøver kan benytte fire steg for å sette seg mål.

1: For mer om SIAQ-testing, se: Sarah E. Williams & Jennifer Cumming (2011). Measuring athlete imagery ability: The sport imagery ability questionnaire. Journal of Sport and Exercise Psychology, 33, 416-440.

2: For mer om PETTLEP-modellen, se: Paul S. Holmes & David J. Collins (2001). The PETTLEP approach to motor imagery: A functional equivalence model for Sport Psychologists. Journal of Applied Sport Psychology, Volum 13(1), side 60-83.

For mer om målsetninger, se følgende kilder:

Jason C. Kovac (2005). SMART Goal Setting. Workspan, Volum 48(11), side 63. 

Edwin A. Locke & Gary P. Latham (2006). New Directions in Goal-Setting Theory. Current Directions in Psychological Science, Volum 15(5), side 265-268.

Til informasjon: Dette er en fiktiv skildring, og ikke basert på virkelige enkeltpersoner. Effekt av rådgivning og tiltak kan variere mellom personer. Dersom noen ønsker å bruke eller dele innhold på denne siden, vennligst ta kontakt.