Svar til Grøttland, Norges FotballForbund

Av Henrik Herrebrøden, idrettspsykolog og forsker

Bakgrunn

Christian Thue Bjørndal og jeg publiserte nylig en studie om (manglende) sammenheng mellom u-landslagserfaring og seniorsuksess i fotball. En kort artikkel om de viktigste funnene, ble nylig publisert via Norsk Fotballtrenerforening. Denne ble besvart av Håkon Grøttland, utviklingssjef i Norges Fotballforbund (NFF).

Jeg vil berømme Håkons engasjement og at han anerkjenner forskningen vår. Denne meningsutvekslingen er noe jeg verdsetter, da jeg tror det gagner både oss og norsk fotball, og det er viktigere enn selve meningsinnholdet.

Likefullt finner jeg det relevant å besvare Grøttlands innlegg. Under er mine svar til tre sentrale poenger i hans argumentasjon. Denne artikkelen er kun skrevet av meg, og den representerer ikke nødvendigvis mine forskerkollegers standpunkt.

Poeng 1: De beste har erfaring fra yngre landslag

«Den 12. juni møtte Norges A-landslag Sverige… Av de 11 som startet den kampen, så hadde ni av dem sitt første møte med aldersbestemte landslag på 15- eller 16 års-nivå (Fredrik Bjørkan og Julian Ryerson debuterte på G18). Disse ni spillerne hadde i snitt spilt mellom 15 og 20 timer landslagsfotball fra G15-G17. De fleste hadde altså gått en landslagsutdanning over flere år før de entret Ullevaal-matta.»

Det holder ikke å vise at de beste har vært med på yngre u-landslag. De som startet mot Sverige har antakeligvis fullført ungdomsskolen også. Men ingen (med noen mulige unntak blant rektorene på de respektive ungdomsskolene) vil hevde at det var derfor de ble best.

Hvis man vil evaluere effekten av u-landslag, bør man først se på hele populasjonen med u-spillerne. Derfor er det besynderlig at NFF kun er opptatt av å trekke frem noen ytterst få spillere som endte opp med å gå hele veien, som et argument. Selv sitter jeg på et datasett fylt med ukjente u-spillere, men av høflighet vil jeg ikke nevne dem her.

Deretter må man bevise, utover rimelig tvil, at de beste ble best på grunn av u-landslag. Basert på at Grøttland nevner 15-20 timer landslagsfotball, kunne man eksempelvis forvente at sannsynligheten for toppkarriere øker med antall matcher på yngre landslag. Det gjør den ikke, ifølge vår undersøkelse. Heldigvis anerkjenner Grøttland at det finnes andre, mer plausible grunner bak toppspillernes suksess, og at treningshverdagen betyr mest.

Men kan u-landslag ha vært positivt for noen? Selvfølgelig! Du kan sette unge lovende fotballspillere inn i et hvilket som helst talentsystem, og de vil få noe ut av det. Vi mennesker er eksperter på læring og utvikling. Spørsmålet er om u-landslag er viktig og effektivt …

Poeng 2: Det handler ikke bare om å nå toppen, men også om verdier

«Så blir spørsmålet: Handler aldersbestemte landslag utelukkende om å utvikle toppspillere? Etter vår mening nei! Det kan ikke være slik at de som jobber med talenter og utvikling kun skal styres og måles etter noe som kanskje kan skje med et fåtall om x antall år. Det ville vært en svært fattig og demotiverende tilnærming.»

Ideen om at u-landslag primært skal utvikle toppspillere, er noe vi fant ut via NFFs strategiplan for 2020-2023:

«Det overordnede målet for våre aldersbestemte landslag er å utvikle spillere til A-landslaget. Vi vet at internasjonale referanser er essensielt for at spillere skal utvikle seg til et høyt internasjonalt nivå. De aldersbestemte landslagene er den viktigste arenaen for internasjonale referanser, og stor aktivitet på høyt internasjonalt nivå er derfor avgjørende.»

Derfor fant vi det relevant å evaluere hvorvidt NFF lykkes med sitt hovedmål.

Dessuten står det mer i strategiplanen som vitner om fokus på toppnivå og resultater, som at «NFF vil tilrettelegge for at spillerne våre kan bli best mulig, uavhengig av adresse, klubb og kjønn», etterfulgt av en rekke resultatmål for de respektive u-landslagene (f.eks. for U17/19: «Ett av lagene skal kvalifisere for VM én gang i perioden»).

Ordene «verdier» og «landslag» nevnes derimot aldri i samme setning.

Poeng 3: Landslagsskolen skal dyrke de ivrigste, de med store drømmer

«Samme år starter «Landslagsskolen» opp… Hensikten er å inspirere de ivrigste. De som elsker fotball mest. De færreste her blir proffer. Det er heller ikke det primære målet. Målet også her er gode stimulerende øyeblikk for de med de største drømmene. De det gnistrer litt ekstra i øynene på.»

Som ung gutt ble Magnus Carlsen stilt følgende spørsmål av en journalist: Ser du for deg å holde på med sjakk lenge?

Nei, svarte Carlsen.

Å kartlegge drømmer og motivasjon, og basere uttak på dette, er dessverre ikke problemfritt. Motivasjon og engasjement vil variere.

Det er heller ikke de som prater høyest om hvor mye de vil, eller de med mest gnist i øynene, som nødvendigvis er mest motivert og blir best. Hva man faktisk gjør, kan si vel så mye. Dermed er nedlagt trening og egeninnsats – som forskeren Anders Ericsson har demonstrert – kanskje den beste prediktoren på suksess i ulike felt. Dessverre har ikke topputøvere vist seg å ha mer trening bak seg enn alle utøvere på lavere nivåer, så det vil neppe være noen sikker markør på fremtidig deltakelse.

Å dyrke motivasjon, for motivasjonens egen skyld, fremstår som en nobel tanke. Utfordringen for NFF, blir at samtlige av deres uttak blir, per definisjon, en ytre påvirkning. Som NFF skriver i eget landslagsskoledokument, er det «indre motivasjon som gjør at spilleren tar ut sitt potensial».

Faren for at unge mennesker går fra å være indre drevet til ytre drevet, er reell. En gang fikk jeg følgende råd knyttet til barneoppdragelse: Sett at du vil få barnet ditt til å slutte med en aktivitet hun synes er gøy, for eksempel å ake ned gelenderet på trappa. Det du kan gjøre, er å gi barnet ti kroner hver gang hun gjør det. Hun vil da tenke ‘jøss, skal jeg attpåtil få penger for denne aktiviteten som jeg bare gjorde for moro skyld!?’, og fortsette akingen. Men en dag slutter du å gi belønning. Det er sannsynlig at akingen også vil stoppe, da barnet tenker: ‘hvorfor skal jeg gidde å fortsette, når belønningen er tatt vekk?’.

Jeg heier på NFF og synes det er spennende at de tenker nytt, ved at de vil fremme motivasjon i større grad enn prestasjon, og jeg håper de lykkes. Jeg håper bare at Landslagsskolen blir gjennomført på en måte som ikke virker mot sin hensikt.

Heia Norge!