Bokanmeldelse
Bedre beslutninger: Om kreftene som påvirker vurderingene dine og hvordan du tøyler dem
av Jan-Ole Hesselberg og Reidunn Lognvik Reinholdt,
utgitt av Kagge Forlag, ISBN: 9788248928744
En anmeldelse av Henrik Herrebrøden,
idrettspsykolog og forsker
Jan-Ole Hesselberg er best kjent som psykologen fra Folkeopplysningen, der han har underholdt oss gjennom folkelig formidling om hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør. Sammen med Reidunn Lognvik Reinholdt har han skrevet Bedre beslutninger. Boken handler om hvordan viktige valg bør tas, og den er ment for folk flest: “Nesten uansett hvem du er og hvilket yrke du har, tar du beslutninger som kan få store konsekvenser, enten for deg selv eller for andre” (s. 12). Samtidig lener boken seg på et fundament av forskning. Det å skrive en bok for Kari og Ola Nordmann, og samtidig benytte oppdaterte eksempler fra vitenskapens verden, er et ambisiøst prosjekt. Heldigvis lykkes forfatterne.
I første kapittel introduseres du for ulike måter å tenke på, og du blir bedt om å reflektere over hva slags beslutningstaker du er: Tar du ofte raske valg på en intuitiv måte, eller foretrekker du å samle inn mye informasjon og ta gjennomtenkte valg på mer analytisk vis? Kanskje gjør du begge deler? Uansett hva slags stil du har, har du nok foretatt en rekke beslutninger opp gjennom historien, som du neppe ville gjentatt. Dette gis det forklaringer på i det neste kapitlet, med den dekkende tittelen, «Mye av det vi ‘vet’, er feil». Mennesker er ikke i stand til å opptre som rasjonelle datamaskiner. Vår opplevelse av virkelighet, og hva som er sant og usant, er i stor grad konstruert av vårt fantasirike sinn. Hjernen tar en rekke snarveier, og den er mer opptatt av å beskytte oss enn at vi skal gjenspeile virkeligheten på en korrekt måte. Dette gjelder også «eksperter» og mennesker som skal ta avgjørelser som får stor betydning for andres liv.
De tre påfølgende kapitlene (3-5) forklarer hvorfor vi ofte tar feil. For det første er vi sårbare for tankefeller. Et eksempel er Planleggingsfellen, vår tendens til å undervurdere tiden det tar å gjennomføre en oppgave (tenk på vedlikeholdsarbeidet ved motorveien, som skulle vært fullført i fjor). For det andre spiller Støy, altså tilfeldigheter og usystematisk variasjon, en større rolle enn det vi liker å erkjenne. For det tredje tas mange beslutninger i grupper, og «jo flere, desto bedre» gjelder ikke alltid når viktige beslutninger skal tas oss mennesker imellom. Vi er eksempelvis sårbare for Evalueringsangst, redselen for negative reaksjoner fra andre, og derfor holder vi gjerne kjeft selv om vi egentlig er uenige med det som blir sagt i et møte.
Boken tar for seg fallgruver, men også konkrete tips for hvordan de kan unngås. Denne positive vinklingen styrkes ytterligere i bokens siste kapitler. I kapittel seks blir du introdusert for kjennetegn ved noen av de som regnes som verdens beste beslutningstakere. Du blir eksempelvis kjent med David McCullough, mannen som gikk mot strømmen og spådde at Donald Trump kom til å vinne valget i USA i 2016. Det syvende og siste kapitlet gir deg en oppskrift for hvordan du, steg for steg, kan ta en god beslutning når du står ovenfor ditt neste viktige valg.
Styrker
Boken største fortrinn ligger i forfatternes formidlingsevne. Det veksles fint mellom nyttige konsepter og illustrerende eksempler. Boken er underholdende. Forfatterne byr på selvironi, på vegne av seg selv og menneskeheten generelt, med gjenkjennelige eksempler på hvor «rare» vi er noen ganger. Samtidig er boken oppdatert og kritisk. Fremfor å falle for fristelsen å skrive humoristisk om fenomener man lenge har trodd var sanne (for eksempel myten om smilelykken, ideen om at vi blir lykkeligere av å smile), beholder forfatterne troverdigheten ved å komme med oppdaterte funn og betraktninger. Til å være en lettlest bok, er den rik på forskning.
Forfatterne har også klart å skape en positiv bok, med optimistiske og jordnære budskap. En tendens, når man leser om tankefeller og fallgruver ved menneskelige vurderinger, er å slå oppgitt ut med armene over hvor irrasjonelle vi er, og at vi må slutte å bruke vår intuisjon. Forfatterne får frem at vi stort sett lykkes relativt godt med våre mentale snarveier. Faktisk foreslås det at vi bør bruke intuisjon til sine tider, og at «den gjennomsnittlige livskvaliteten i Norge vil gå både ett og to hakk opp om flere tar uviktige beslutninger raskere, og heller bruker mer tid på dem som faktisk har en betydning» (s. 195). Forfatterne har dermed en solid fot plantet i virkeligheten, med forståelse for at samtlige valg ikke kan tas på en like grundig og gjennomtenkt måte. For de viktige valgene, tilbyr boken en rekke praktiske rammeverk og verktøy som vil bidra til klokere beslutninger.
Et savn mot slutten: Vekting av alternativer
Det stilles store forventninger til bokens siste kapittel, “Sju steg til bedre beslutninger”. Og forfatterne lykkes langt på vei i å gi en oppskrift. Først bør man vurdere viktigheten av valget og tiden man har til rådighet (Steg 1). Deretter bør man liste opp mulighetene man har (Steg 2), og skaffe informasjon om de ulike alternativene (Steg 3). Denne informasjonen bør testes for pålitelighet (Steg 4). Det påfølgende leddet i beslutningsprosessen, der valgalternativene skal vurderes (Steg 5), fremstår som et nøkkelpunkt i oppskriften på et godt valg. Derfor er det litt skuffende at denne delen er nokså kort, og også litt vag. Leseren får noen generelle betraktninger, som at man må tåle usikkerhet og “hvile på skjønn”, og et tips om å skrive ned argumenter for og imot de ulike alternativene. Men hvordan skal slike fordeler og ulemper vurderes? Skal man bare følge magefølelsen og foreta en totalvurdering av helhetsinntrykket, eller stoppe opp og vurdere hver faktor?
En mulighet forfatterne kunne hatt, er å følge sitt eget råd fra et tidligere kapittel av boken, nemlig å tallfeste vurderingene (se s. 112-114). Dette kan gjøres på ulike måter.
I den korte dokumentarfilmen Valget blir du kjent med Erling Braut Haaland og hans team, da de valgte Erlings nye fotballklubb. Dette skjedde på et tidspunkt da de fleste storklubber i verden lå langflate etter den norske spissen. Først fulgte Team Haaland rådet fra Bedre beslutninger, ved å skaffe oversikt over valgalternativene. Deretter skrev de ned hva som var viktig for Erling, eksempelvis hvorvidt klubben trengte en “nier” (hans spillertype), og hvor bra laget var. Deretter tallfestet de hvor godt de ulike klubbene matchet kriteriene, fra 1 til 10, basert på informasjon (som kunne bli hyppig oppdatert).
Jeg har selv jobbet med spillere som står i tilsvarende valg, om enn på litt lavere nivå enn Haaland. Etter å ha skaffet oversikt over valgalternativene for hvilke klubber som er mulige å velge, bruker jeg en litt annen tilnærming enn Team Haaland. Først ber jeg spiller om å skrive ned så mange fordeler og ulemper de kan komme på, ved de respektive alternativene. Deretter ber jeg spilleren om vekte de ulike faktorene som taler for og imot. Med andre ord, hvor viktig er denne fordelen eller ulempen for spilleren per nå (fra 1 til 10)? Under er et eksempel der det står mellom to klubber.
I dette eksempelet er det flere utregninger man kan merke seg:
Antall fordeler vs. ulemper. Dette leddet taler i favør av Klubb A, som har 3 fordeler vs. 2 ulemper, mens klubb B bare greier uavgjort med 2-2.
Høye vekttall. Hvilken faktor som gis høyest verdi kan si noe om hva som er viktig for spilleren. I dette tilfellet er spilleren i en situasjon der tillit og mulighet for spilletid stikker seg ut som viktig (kanskje spilleren har vært gjennom en tøff periode med mistillit og mye tid på benken i sin forrige klubb). Igjen taler dette i favør av Klubb A, ettersom dens fordeler (og Klubb Bs ulemper) får høye tall.
Gjennomsnitt. Igjen vinner Klubb A, som later til å ha gjennomgående viktigere fordeler. Selv om Klubb B har like mange fordeler og ulemper, virker ulempene viktigere enn fordelene. (Dette viser verdien av å vurdere vektingens gjennomsnitt, og ikke bare antall fordeler/ulemper).